Jeg har vell egentlig aldri skrevet noe om det og få et stort barn?
Etter Molly ble født så har jeg fått en del mailer på diverse spørsmål, alt ifra om jeg merket det under svangerskapet, fødselen evt komplikasjoner og tiden etterpå, nå har jeg tenkt på dette en stund, så her kommer et innlegg om min opplevelse på det og få et stort barn til verden.
Molly kom til verden 22 juni - 2011, hennes mål var 5650gr, 58cm og 40 rundt hode.
Molly kom 2 dager på overtid, da hadde jeg allerede vært ganske klar noen uker på og føde, de fire siste ukene i svangerskapet mitt var ganske så vonde om jeg kan si det?
Akkurat en uke før Molly kom til verden så fikk jeg noen veldig vonde smerter bak ved ribbeina, jeg trodde jo egentlig fødselen var igang, men det var den ikke!
Det viste seg at Molly hadde knekt 1 eller 2 av mine ribbein, det er helt utrolig, det var en vondt smerte som ikke kan beskrives, jeg klarte ikke og sove, ligge og i tilegg at Molly skulle sparke og romstere inni magen min var ganske jævlig, for hun sparket på dette brekte ribbeinet.
Jeg hadde hele veien gledet meg til fødselen, men når ribbeinet mitt var knekt så må jeg innrømme at jeg gruet meg veldig, hvordan skulle jeg klarte og føde når jeg nesten ikke klarer og puste uten at det gjør vondt?
Jeg hadde hele veien vært ganske bekymret for at denne babyen i magen min skulle være stor, symfysemålet mitt lå hele tiden laaangt over gjennsomsnittet, men jordmor sa hele veien at jeg ikke trengte og bekymre meg, hvorfor ikke bare lytte til meg og evt sende meg på en kontroll på sykehuset?, men neida, jeg fikk beskjed om at hun ikke ville være så stor, rundt 4kg.
Når jeg hadde brekt ribbeinet mitt så satt jeg hos min jordmor og gråt nesten, jeg hadde så vondt og ønsket bare og føde, men jeg fikk beskjed om at jeg måtte bare vente på rier og at hun kunne sende meg inn på sykehuset 5 dager over tiden.
For meg så var det helt sykt, 5 dager over tiden, skulle jeg gått så lenge så hadde jeg dødd!!
Jeg husker jeg sa til jordmor at jeg ville ikke føde et barn på over 5kg, det var min største skrekk og føde ut en kjempebaby, det klarte ikke kroppen min sa jeg, men jeg skulle bare visst hva som ventet meg ;)
Sånn så symfysemålet mitt ut, det er vell litt til bekymring om at babyen er kanskje litt stor? :P
Svangerskapet mitt hadde vært helt normalt helt til de fire ukene før Molly kom til verden, ingen plager eller kvalme, ganske så perfekt svangerskap vil jeg si.
I uke 30 så tokk jeg en glukoseteste for og se om jeg hadde svangerskapsdiabetes, noe jeg lå i grenseland til og ha, men jeg trengte ikke og bekymre meg, bare tenke litt på sukkerinntaket.
22 juni: Jeg hadde rier i ca 2 timer før vi dro på sykehuset, det som var forskjell fra denne fødselen ifra Lotte og Jenny sin var at Molly var veldig aktiv i magen, hun sparket og romsterte veldig, noe som gjorde at hjertefrekvensen hennes var ganske høy noen ganger.
Smertene var intense og jeg trodde jeg lå på dødsleie, det føltes ut som jeg skulle revne helt rundt der jeg lå, jeg tenkte inni meg under riene " det er noe som ikke stemmer".
Molly kom til verden 14.36, verdens fineste lille prinsesse, vi så alle sammen at hun var stor så barnepleier og Dan gledet seg veldig til og veie henne.
Dan roper til meg og sier "Malin, hun veier 5,650gr, 58 lang og 40 rundt hode" jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine når jeg hørte det, det første jeg tenkte på var " Herregud, nå må jeg være helt ødelagt i kroppen" så kom bekymringene " Er hun ikke frisk?" "hvorfor veier hun så mye når jeg har hatt et helt vanlig kosthold"
En sliten Malin med vonde rier..
Det ble raskt tatt prøver av Molly for og se om hun diabetes også var det noen andre prøver som ble tatt som jeg ikke husker navnet på, men prøvene viste at hun var frisk som en fisk, noe som lettet mamma og pappahjeret veldig, det var ikke noen tvil på at Molly var glad i mat, hun hang i puppen hele tiden og spiste og spiste.
Vi var på sykehuset i 2 dager og Molly hadde en del feber på sykehuset, det visste seg at denne store jenta ville ha mer melk enn det jeg klarte og gi hu, så Molly hadde noe som het tørstefeber, det ble igjen tatt ennå fler prøver av hun, men alt var perfekt denne gangen også.
Tilslutt fikk vi lov til og ta henne med meg, men under tvil, hun hadde fortsatt litt feber så vi fikk åpen retur, er det, det heter? vi fikk hvertfall lov til og komme inn med henne på sykehuset om feber begynte og stige.
Men heldigvis så gikk feber ned når vi kom hjem, men litt erstatning måtte hun få for og ikke få denne tørstefeberen.
Molly gikk ned 600gr når hun ble født og la veldig lite på seg den første måneden, så vi var ofte på helsestasjon for og veie henne og se om hun la på seg nok, på 2 uker så hadde hun lagt på seg bare 60gr, noe som er altfor lite for nyfødte babyer.
Dem skal legge meg på ca 150-200gr i uken, så jeg måtte begynne med erstaning, etter det så la Molly på seg veldig bra.
Men det at Molly ikke ville legge på seg, bekymret meg veldig, for hun spiste jo ofte, men hun fikk ikke i seg nok melk, det er kanskje ikke så rart at spiste ofte når hun la på seg lite? hun var sulten, stakkars :(
En stolt nybakt mamma <3
Lille store Molly, helt fersk :)
Dem som får store barn får ofte høre " det er deilig og få store barn, dem tåler litt mer når dem blir født", ja det er kanskje sant? Men det har noen bekymringer det også, det er ikke bra og føde for store barn og heldigvis gikk det veldig bra for meg.
Jeg som trodde ikke jeg ville klare og føde et barn på 5kg,men klarte lett og føde ei på 5,6kg uten og få et bitteliten rift er helt sprøtt, Jordmoren jeg hadde måtte sjekke 2 ganger for og være sikker for hun trodde ikke sine egene øyne og ribbeinet det merket jeg ikke noe til under fødselen, men det var godt når Molly var ute, da fikk det gro i fred :)
Jeg vil anbefale andre gravide og kreve ultralyd om du har misstanke om at barnet du bærer er stort, det er en risiko og føde et stor barn, men det er faktisk en risiko og gå gravide med store barn også, hvertfall hvis man må gå lenge over tiden, så stå på ditt og ikke gi deg.
Tørr ikke og tenke på hva som kunne skjedd om jeg måtte gå lenge over tiden med Molly!
Jeg ble lovet på sykehuset, hvis jeg skulle ha fler barn så vil min fødsel bli startet 2 uker før tiden og evt keisersnitt hvis barnet er stort, det er jo kjekt og vite, men nå skal ikke jeg har fler barn hvertfall ;)
Håper dere som har lurt på dette med og gå gravide og føde et stor barn fikk mer svar på dette innlegget?